Hovedfunksjonene til motstander er strømbegrensning og spenningsreduksjon.
(1) strømgrense
En motstand begrenser strømmen gjennom en krets, og jo høyere motstand, jo lavere er strømmen.
I LED-kretsen vist i figur 2-9 er R den strømbegrensende motstanden. I henhold til Ohms lov I=U/R, når spenningen U er konstant, er strømmen J som strømmer gjennom motstanden omvendt proporsjonal med motstandsverdien R. På grunn av eksistensen av strømbegrensende motstand R, er strømmen til LED VD begrenset til 10mA for å sikre normal drift av VD.
Justering av driftspunktet til en transistor er et eksempel på en motstand som brukes som en strømbegrensende enhet. Figur 2-10 viser en transistorforsterkerkrets. Kollektorstrømmen Ic (driftspunktet) til en transistor bestemmes av dens basisstrøm Ib. Endre transistorens basismotstand Rb motstandsverdi, Ib kan endres, det vil si endre Ic, det vil si endre arbeidspunktet til transistoren.
(2) trinnet-ned
Det må oppstå et spenningsfall når strømmen går gjennom motstanden, og jo større motstand desto større blir spenningsfallet.
Som vist i figur 2-11, er R nedtrinnsmotstanden- i relékretsen. Spenningsfallet U er proporsjonalt med produktet av motstand R og strøm I, det vil si U=IR. Ved å bruke trinn{13}}ned-handlingen til motstand R kan den høyere forsyningsspenningen samsvare med forespørselen om arbeidsspenningen til komponenten. I kretsen vist i figur 2-11 har reléet en arbeidsspenning på 6V og en arbeidsstrøm på 60mA, mens strømforsyningsspenningen er 12V. Den må kobles til en 100-ω nedtrappingsmotstand R i serie før den kan fungere normalt.
Belastningsmotstanden til en forsterker er også et eksempel på å bruke trinn-ned-effekten til en motstand. Som vist i figur 2-12, i transistorforsterkerkretsen, er kollektormotstanden R belastningsmotstanden. Inngangssignal Ui får transistorkollektorstrømmen Ic til å endre seg tilsvarende. På grunn av nedtrappingen til Rc kan utgangsspenningen Uo (i omvendt fase med Ui) fås fra VT-kollektor etter forsterkning.